Minnesmerker

Høyt utdannede frontkjempere

En vanlig oppfatning av frontkjemperne er at de var en berme, kriminelle og eventyrere. Dette er ikke sannheten. De fleste var godt skolerte, mange svært intelligente. Man har ikke funnet noen som kan karakteriseres som kriminelle – derimot var det mange kriminelle i de norske styrkene i England. De fleste frontkjemperne dro med sterk idealisme.
Av de eldre hadde mange artium og høyskoleutdannelse. Mange var studenter, sivilingeniører, filologer, jurister, leger, til og med teologer og prester.

Skijegernes minnestein og Benkow

I 1993 søkte etterlatte til falne frontkjempere og overlevende frontkjempere om å få satt opp et minnesmerke til de falne på finsk område. Skogdirektoratet sa ja til å avgi grunn.
Men så trakk finnene avtalen. Et brev fra stortingspresident Jo Benkow til presidenten i den finske Riksdagen var grunnen. Benkow mente det ville være upassende å stille statlig grunn til rådighet for en minnesten over nordmenn som svek sitt land. Finnene på den annen side ser på de falne frontkjemperne som helter som ofret livet for deres land.

«Til minne om de 196 norske frivillige som falt i Fortsettelseskrigen 1941-1944».
Dette er teksten på minneplaten i bronse med et symbol som viser en stålhjelp sammen med det norske og finske flagget, symbolet frontkjemperne ble vervet under.

Finnene ombestemmer seg

Oktober 1993 var dette situasjonen. Finnene hadde snudd og bestemt at det skulle reises en bauta over nordmennene som kjempet for Finnland. Ovennevnte minneplate skulle festes på bautaen. Avtalen gjaldt leie av statsgrunn der minnestenen skulle stå over polarsirkelen, ved den tyske krigskirkegården nord for Rovaniemi. 26. juni 1994 ble støtten med minneplaten avduket i de finske skogene.

Andre minnesmerker

Bamble.

Varden. Denne ble reist av 10 mann og innviet høsten 1978. Teksten på bronsetavlen er:
«Norges falne frontkjempere og frontsøstre i 2. verdenskrig til minne.
Vi som kom hjem hilser dere!»

Ulrichsberg, Østerrike. Kopi av ovennevnte bronsetavle. Denne ble plassert i kirkeruinen på Ulrichsberg utenfor Klagenfurt i Østerrike i 1980.

Bicske, Ungarn. Minnesmerke ble reist i 1993 av veteraner fra SS-Divisjon Wiking. Minnestøtten bærer innskriften mellom to jernkors:

«Im Januar 1945 kämpften hier die Panzerdivisjon Wiking und das 1. Btl. Norge.»

Og på den andre siden av støtten på norsk:

«Til minne om alle Europas frivillige som kjempet mot bolsjevismen.»

ALLEN FREIWILLIGEN EUROPAS DIE GEGEN DEN BOLSCHEWISMUS KAMPFTEN ZUM GEDEVOKEN

MINDEN EURÓPAI ÖNKÉNTES EMLÉKÉRE AKIK A BOLSEVIZMUS ELLEN HARCOLTAK

TIL MINNE OM ALLE EUROPAS FRIVILLIGE SOM KJEMPET MOT BOLSJEVISMEN

MONUMENT COMMÉMORATIF POUR TOUS LES VOLONTAURES EUROPÉEN QUI ONT CUTTE CONTRELE BOLSSCHEWISME

A AN ALLE EUROPESE VRIJWILLIGERS DIE GESTRE DEN HEBBEN TEGEN HET BOLSJEVISME

Vaivara, Estland. Nær sagt alle de norske i SS-Divisjon Nordland tilhørte Regiment Norge. Regimentet innviet sitt monument 14. juli 1996:

«Regiment Norge 1943 – 1945
Kroatia-Russland
Estland-Lettland
Pommern-Berlin
Langenute Mälestuseks
Til minne om dem som falt
Den Gefallenen zur Erinnerung»

Det raste harde kamper i 1944 der minnesteinen står. Estlenderne som var nordmennenes våpenbrødre, har anlagt en minnelund like ved. Som en del av denne bygges det en æresmur med steintavler på 40 x 60 cm, med navnene til de falne.

Krasnoije Selo ved St. Petersburg, Russland. Til minne om Den norske Legion innviet tidligere legionærer 23. august 1998 en minnestøtte.

Uspenskaja, Ukraina. Veteraner fra SS-Divisjon Wiking reiste i 1993, med støtte fra befolkningen, et eikekors med en minneplate med inskripsjonen:

«Zur Ehre der Gefallenen der ersten europäischen Panzer-divisjon 1941-1945.»

Frontsøstrene
På disse internet-sidene har jeg ikke tatt for meg frontsøstrene. Denne damen er ett unntak:

Anne-Gunhild Moxness, kjent som Anne-G, fra Trondheim, var den første ikke-tyske kvinne som ble tildelt jernkorset. Hun arbeidet som sykesøster på Ullevål Sykehus inntil hun i marsj 1942 meldte seg til fronttjeneste og virket hele tiden til krigsslutt på østfronten. Etter et bombeangrep på krigslasarettet i Reval ble hun tildelt jernkorset for sin offervilje og modige innsats.
Siden jernkorset ble innstiftet i 1813, har denne utmerkelsen bare blitt 12 kvinner (tyske) tildel.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: